side 3
Sjåføren Mana finner seg godt til rette sammen med familien til Sunit. Det var greitt å leie en sjåfør som inngikk helt naturlig som vår venn under oppdraget.
Måltidet ute foregår på et stort bord som er dekket med matte. Her sitter gjestene med beina i kors og spiser. Dette er et risdistrikt og mye av risen som serveres er sticky (seig og søt) ris.
Jenny fant seg godt til rette med engang. Her sitter hun sammen med datter til Khon Saan.
Svigermor, Jenny og datter til Khon Saan. Det var stor interesse i landsbyen å få hilse på den 75 år gamle farangdama som kom på besøk helt fra Norge.
Det er i disse dager akkurat fire år siden jeg selv ankom her for første gangen. Barna fikk fra skolen for å se på farangen. Nå er det flere damer i byen som er gift med folk fra vesten.
Sunit og Nong Bim.
Nong Bim er fortsatt skeptisk til oss fra vesten. Det skyldes at folk har skremt henne med at hvis hun ikke er snill kommer farangen og straffer henne. Men etterhvert tør hun opp og smilet kommer fram. Her sitter hun med ei brødskjeva og en kopp kakao. Nesten som å være på tur i Norge.
Søsteren til svigermor. Hun er bestemor til Nong Bim. Hun plages desverre av smerter i beina etter mye slit på garden.
Mor min og jeg tok en spasertur i landsbyen for oss selv denne flotte lørdagsformiddagen. Her fotograferes huset til svigermor.
Dataalderen inntar også denne landsbyen etterhvert. Kurs i Microsoftprogram kan du få her.
Huset til Khon Saan.
Stopp for å prate med kona til Khon Saan.
Folk på vei til rismarkene.
Motorsykkel er det mest vanlige framkomstmiddel. Her er det tre søskenbarn som er ute på tur.
Stopp for påstigende passasjerer.
På vår vandring traff vi på denne dama som tørket ris i gata. Det er lørdag den 3. november og rishøstingen har såvidt begynt i Isandistriktet.
Bestefar har handlet egg av selgeren i bilen i bakgrunnen.
Ihm og bestefar hans viste oss rundt i byen.
Tørking av ris ved huset til Pidgit.
En hol trestamme. Den er bortimot en meter i diameter.
© 
Epost til