En skeptisk josh med billett på Norwegian. Da hjelper det ikke hva som står bak ryggen.

Vi fløy med Norwegian direkte fra Sola til Nice. Det tok 2 timer og 45 minutt. En meget fin tur. I Nice sto leiebil klar til å ta oss videre til Tourrettes.

Alle bildene fra turen her.

Etter tre års fravær i Provence var det fint å ta en Perrier på stamkafeen i Fayence. Å betrakte livet i gata er godt for sjelen både for kristen og buddist. Her har det meste stått i ro siden vi forlot byen i september 2003.

En sann vederkvegelse å kjenne varmen og se det tørre men frodige landskapet igjen. Tross mine turer i Land of Smile føler jeg fortsatt stor glede med å feriere her. Fruen er dog plaget med varmen. Det er ikke alle som tåler varmen så godt som en kvindøl.

En tur til grotten i St. Cezaire var på programmet på tirsdagen. Det var en stor opplevelse å gå 40 meter nedover i jorden der bonden falt ned for 120 år siden.

Dette er en typisk kalksteinsgrotte. Her er store haller med dryppstein. Det har vært folk helt nede på 72 meter. Men vann renner videre mange kilometer herfra.

Kjøp av ost på markedet i Fayence. Verden er ikke stor. Osteselgeren hadde besøk av en thaidame fra sør i Thailand. Dermed fikk både fruen og jeg praktisert å snakke thai.

Wan er en annen thaidame vi traff på markedet. Hun driver importfirma og selger thailandske varer på marked i Provence. Nye kontakter er blitt knyttet.

Pottemaker på markedet i Fayence. Her er det marked hver tirsdag, torsdag og lørdag.

Utsikt mot St. Cezaire fra Mons.

Videre har vi vært en tur til Grasse. Der testet vi denne Internettkafeen.

Ellers var det mye trafikk som vanlig i denne berømte byen.

Båtbutikk 815 meter over havet i Mons.

Kjempestor blomst på kaktus ved restauranten i Mons. Den var nærmere ti meter høy.

Gammel olivengard like nedenfor Mons.

Dette er kulturlandskap som startet opp for mer enn 1000 år siden. Det er slike syn som gjør det så interessant å feriere i dette landområdet.

Fruen sitter på murkanten i Callian og nyter skyggen.

Temperaturen ligger mellom 27 om natten og 44 om dagen i skyggen. Nabobyen Montaroux sees i bakgrunnen.

Utsikt mot Montaroux fra parkeringsplassen i Callian. Det er best å besøke byen her på ettermiddagen. Da faller lyset riktig og man kan ta fine bilder.

Montaroux og Callian er to tvillingbyer som det faller seg naturlig å besøke samtidig. I Callian befinner det seg en kunstner som maler på det samme maleriet hvert år. Else har truffet ham og har mye å fortelle om det.

Innkjøp av frukt i Callian. Her er det aprikosene som står for tur.

Neste galleri.